Varslingsrutiner i norske virksomheter har fått økt oppmerksomhet de siste årene, ikke bare som et lovpålagt krav, men også som en viktig del av arbeidsmiljøet og kulturen på arbeidsplassen. Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven stiller tydelige krav til arbeidsgiver om å etablere rutiner for varsling, men mange arbeidsgivere kan være usikre på hva dette konkret innebærer.

I denne artikkelen får du svar på fire sentrale spørsmål slik at du som arbeidsgiver kan oppfylle arbeidsmiljølovens krav om varslingsrutiner.

Hvorfor er det viktig å ha varslingsrutiner?

Varslingsrutiner skal sikre at arbeidstakere har en trygg og effektiv måte å rapportere kritikkverdige forhold på uten frykt for gjengjeldelse. Dette kan være alt fra økonomisk misbruk og korrupsjon til brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler. De skal samtidig være et verktøy og gi arbeidsgivere en oppskrift for hvordan håndtere en eventuell varslingsprosess.  

Hvilke krav er det til varslingsrutiner i arbeidsmiljøloven?

Arbeidsmiljølovens § 2 A-3 stiller krav til arbeidsgivere om å ha varslingsrutiner i virksomheter med minst fem arbeidstakere. Disse rutinene skal gi tydelig informasjon om:

1. Hva som kan varsles om: Kritikkverdige forhold som brudd på lover og regler, etiske normer, eller interne retningslinjer.
2. Hvordan varsling skal foregå: Beskrivelser av hvilke kanaler og prosedyrer som skal følges når ansatte ønsker å varsle om kritikkverdige forhold.
3. Hvordan arbeidsgiver skal håndtere varselet: En tydelig prosess for hvordan varsler vil bli mottatt, undersøkt, og besvart.
4. Hvordan varslere skal beskyttes: Det må etableres tiltak for å sikre at varslere ikke utsettes for represalier. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens § 2 A-4, som gir arbeidstakere rett til å varsle uten risiko for negativ behandling.

Hvordan utforme gode varslingsrutiner?

For å sikre at varslingsrutinene ikke bare oppfyller lovens minimumskrav, men også fungerer effektivt i praksis, bør arbeidsgivere:

1. Inkludere de ansatte i utviklingen av rutiner: Dette kan bidra til å skape bred forankring og eierskap blant de ansatte, noe som øker sannsynligheten for at rutinene blir fulgt.
2. Definere hva som anses som kritikkverdige forhold: En klar definisjon gjør det enklere for ansatte å forstå når det er hensiktsmessig å varsle.
3. Sørge for anonymitet når mulig: Ved å åpne for anonym varsling kan ansatte føle seg tryggere på å si fra om kritikkverdige forhold uten frykt for represalier.
4. Trene ledere i håndtering av varsler: Ledere bør få opplæring i hvordan de skal ta imot og følge opp varsler på en konstruktiv måte. De bør også være kjent med beskyttelseskravene som gjelder for varslere.

Hva er konsekvensene av mangelfulle varslingsrutiner?

Manglende varslingsrutiner kan ha alvorlige konsekvenser for virksomheten, både økonomisk og omdømmemessig. En sak som ikke håndteres riktig, kan føre til et dårligere arbeidsmiljø, svekket tillit blant ansatte, og i verste fall tilsynssaker og rettslige konsekvenser for arbeidsgiveren.

Arbeidsgivere bør derfor investere tid og ressurser i å utvikle gode og tilgjengelige varslingsrutiner som ivaretar de ansattes behov og virksomhetens interesser.