De siste 5 årene (2018-2022) er det inngått i gjennomsnitt 18 754 ekteskap pr. år. I samme periode ble det tatt ut gjennomsnittlig 9 121 skilsmisser og 9 873 separasjoner pr. år. I tillegg ender flere samboerforhold i brudd. Når forholdet tar slutt er det mange som påvirkes, men det er det tidligere paret som nå skal komme frem til et oppgjør seg imellom. For veldig mange går dette helt fint, men for noen er dessverre oppgjøret forbundet med høyt konfliktnivå.

Artikkelen her er ment å gi en kort innføring i de mest sentrale reglene som gjelder for oppgjøret mellom ektefeller. Den behandler ikke regler knyttet til barnefordeling.

Ekteskapsloven

Ekteskapsloven regulerer ekteskapets tilblivelse og opphør. I tillegg regulerer ekteskapsloven de rettighetene og pliktene man får og påtar seg ved inngåelsen av ekteskapet, og de plikter og rettigheter som oppstår når man velger å skille seg. Til sist regulerer ekteskapsloven formuesordningen mellom ektefellene.

I Norge har vi ikke en egen lov som regulerer samboerforhold. Samboere er heller ikke omfattet av ekteskapslovens regler. Samboere vil derfor i stor grad være henvist til vanlige avtalerettslige prinsipper.

Felleseie

Når man gifter seg vil det vanligste være at hver av partenes formue slås sammen, og at alle verdier og materielle ting inngår i ekteparets felleseie. I jussens verden blir dette ofte omtalt som ekteskapslovens «normalordning».

Dersom ektefellene ikke har avtalt særeie, vil derfor den totale nettoformuen, eventuelt etter at det er gjort fradrag for gjeld, deles på to dersom ekteparet bestemmer seg for å skille seg.

Særeie og skjevdeling

Særeie og skjevdelingskrav er unntak fra hovedregelen om felleseie.

For å kunne gjøre krav på å holde verdier utenfor deling med den andre ektefellen som særeie, må særeie være avtalt i ektepakt eller bestemt av en giver eller arvelater.

Dersom partene har avtalt særeie, kan hver av ektefellene holde nærmere bestemte eiendeler eller verdier utenfor delingen.

Hva som er omfattet av særeie varierer, hvor ektefellene enten kan ha fullstendig særeie eller delvis særeie.

I motsetning til særeie, som må være bestemt i ektepakt, av gavegiver eller arvelater, kreves det ikke at ektefellene har opprettet ektepakt for å kunne kreve skjevdeling.

Dersom ektefellen har verdier som stammer fra arv, gaver eller verdier som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet, og verdiene klart kan føres tilbake til nettopp dette, kan det tenkes at ektefellen kan holde verdiene utenfor deling som et såkalt skjevdelingskrav.

Begrunnelsen for reglene om skjevdeling er nærmest åpenbar: Ektefellene har ikke skapt verdiene sammen, den ene har fått dem eller skapt dem på egenhånd uten hensyn til ekteskapet.

Lovens vilkår er at skjevdelingsverdiene «klart» kan føres tilbake til arv, gave eller verdier som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet. Verdiene må derfor være sporbare, og i praksis blir det som oftest stilt krav om en eller annen form for skriftlighet knyttet til skjevdelingskravet.

Skjevdelingskrav er et av temaene som ofte gir grunnlag for konflikt i et oppgjør mellom ektefellene.

Avtalefrihet

Skilsmisser og samlivsbrudd kan skape mange utfordringer og problemer. Temaene over er kun noen av dem.

Når de nå tidligere ektefellene skal gjøre opp seg imellom, legger ikke loven noen føringer for hva som kan avtales. Ekteskapsloven stiller heller ikke krav til formen på avtalen om oppgjøret.

En klar anbefaling er likevel at det gjøres skriftlig.

Har du behov for bistand i forbindelse med en skilsmisse, er du velkommen til å ta kontakt med oss.