Nye krav til arbeidsavtaler fra 1. juli 2024

boken-norges-lover

Fra 1. juli ble kravene til hva arbeidsavtaler må inneholde utvidet. Dette gjelder i hovedsak for nye arbeidsforhold, men også avtalene for gjeldende arbeidsforhold må oppdateres om ansatte ber om det. Her følger en kort oppsummering av endringene:

  1. Arbeidsavtale skal være klar senest sju dager etter oppstart av ansettelsesforholdet.
  2. Hvis arbeidstaker ber om det (i gjeldende arbeidsforhold), skal arbeidsgiver innen to måneder endre og supplere den eksisterende arbeidsavtalen i tråd med lovendringene.
  3. Hvis arbeidstaker ikke har fast arbeidssted skal avtalen opplyse om at arbeidstakeren kan arbeide på forskjellige steder eller fritt bestemme sitt arbeidssted.
  4. Arbeidsavtalen må i tillegg til opplysninger om arbeidstakerens rett til ferie- og feriepenger, informere om annet fravær som blir betalt av arbeidsgiver.
  5. Arbeidsgiver må i arbeidsavtalen opplyse om hvordan arbeidsgiver eller arbeidstaker skal gå frem ved opphør av arbeidsforhold. Det må også informeres om oppsigelsesfrister.
  6. Arbeidsavtalen skal som tidligere inneholde tilstrekkelige opplysninger om lønn tillegg og andre godtgjørelser, men etter endringene må de ulike elementene i lønnen angis særskilt.
  7. Dersom den daglige eller ukentlige arbeidstiden er varierende, må arbeidsavtalen opplyse om dette. Det må også gis informasjon om ordninger utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid.
  8. Arbeidsavtalen skal inneholde informasjon om ordninger for vaktendringer, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid og betaling for slikt arbeid.
  9. Dersom arbeidsgiver tilbyr kompetanseutvikling, skal dette opplyses om i arbeidsavtalen.
  10. Arbeidsavtalen skal informere om ytelser i regi av arbeidsgiver til sosial trygghet med navn på institusjoner som mottar innbetalinger fra arbeidsgiver i den forbindelse. Det er nok at det henvises til lover, forskrifter eller tariffavtaler.
  11. I de tilfeller der arbeidsforholdet er av midlertidig art er det viktig at dette opplyses om i arbeidsavtalen. Dersom dette ikke gjøres skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
  12. Dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om stillingens omfang i arbeidsavtalen, skal arbeidstakers påstand om stillingsomfang legges til grunn, med mindre annet gjøres overveiende sannsynlig.

Er du usikker på om arbeidsavtalene oppfyller de nye kravene? Har du spørsmål, eller ønsker bistand? Ta kontakt med oss i TP Advokatfirma, så hjelper vi deg!

Artikkel er skrevet av

Uten ugrunnet opphold.

Høyesterett med avklaring om begrepet «uten ugrunnet opphold».

I bygge- og anleggsbransjen brukes begrepet «uten ugrunnet opphold» om varsling- og svarfrister i flere standardkontrakter. Begrepet er en rettslig standard uten et avklart innhold, som beror på en konkret vurdering i hver enkelt situasjon. Høyesterett har i en fersk dom fra november 2020, HR-2020-2254-A, kommet med uttalelser som klargjør begrepets innhold.      Ordlyden «uten ugrunnet opphold» betyr språklig sett at man skal gi tilbakemelding så raskt det lar seg gjøre. Ordlyden gir lite rom for at det kan medgå mye tid før det reageres. Dersom tilbakemelding ikke gis omgående, må forsinkelsen begrunnes saklig. Konsekvensen av å overskride fristen er at vedkommende mister retten til å gjøre kravet gjeldende.   Hvilke avklaringer gir Høyesterett om begrepet «uten ugrunnet opphold»? Saken for Høyesterett gjaldt en konsulent, Rambøll, som ble engasjert av Statens vegvesen for utarbeidelse av et konkurransegrunnlag for et veianlegg. Etter at anlegget var påbegynt var det klart at mengden som var oppgitt som grunnlag, var betydelig lavere enn de faktiske mengdene. Som en følge av dette fremsatte Statens vegvesen krav om erstatning mot konsulenten for prosjekteringsfeil etter NS 8401. Selv om dommen omhandler NS 8401, vil den også få betydning for tolkningen av andre standardkontrakter da vurderingstemaet er det samme. Statens vegvesen reklamerte 4 uker etter at forholdet var avdekket. Høyesterett, som kun behandlet spørsmålet om reklamasjon, kom til at byggherren hadde reklamert for sent. Høyesterett uttalte at begrepet «uten ugrunnet opphold» dreier seg om en kort frist som normalt beregner seg til den «tiden det tar å saksbehandle kravet på en slik måte at en reklamasjon kan fremsettes». Hva som anses som begrunnet tidsbruk i saksbehandlingen, må vurderes konkret hvor det blant annet tas hensyn til «kravets kompleksitet og entreprisens omfang». I denne konkrete saken var 4 uker for lang tid. Høyesterett uttalte at en frist på rundt to uker burde være tilstrekkelig til å saksbehandle reklamasjonen på en slik måte at krav kunne fremmes. Selv om Høyesterett legger til grunn at det skal foretas en konkret vurdering må det antas at uttalelsen vil danne grunnlaget for nye vurderinger relatert til begrepet, og at to uker fort vil danne et utgangspunkt for vurderingen.   Avklaring om reklamasjonsinnsigelser og passivitet Dommen reiste også spørsmål om reklamasjonsinnsigelsen var tapt grunnet passivitet fra Rambøll sin side. Høyesterett uttalte at spørsmålet var om Rambøll sin opptreden ga Statens vegvesen rimelig grunn til…

Les mer

Ny dom fra Norges Høyesterett.

Kan arbeidstaker i prøvetiden sies opp for å ha holdt tilbake opplysninger om tidligere arbeidsforhold?   I en helt fersk avgjørelse fra Høyesterett (HR-2021-605-A) vurderte de spørsmålet om en arbeidstaker under prøvetid kan bli oppsagt for å ha holdt tilbake opplysninger om et tidligere, konfliktfylt, arbeidsforhold. Dommen har betydning for arbeidssøkers opplysningsplikt, og adgangen til å gå til oppsigelse i prøvetid som følge av manglende opplysninger fra arbeidssøkers side.   Saken gjaldt en servitør som var ansatt på prøve, som ble sagt opp i prøvetiden. Arbeidsgiver begrunnet oppsigelsen med manglende pålitelighet, som følge av at arbeidstaker ved ansettelsen ikke hadde opplyst at han var avskjediget av sin forrige arbeidsgiver på grunn av trusler og samarbeidsproblemer. Denne oppsigelsen ble imidlertid senere kjent ugyldig av tingretten.   Høyesterett uttalte at en arbeidssøker som utgangspunkt ikke kan gi direkte villedende informasjon om seg selv og tidligere arbeidsforhold. På den annen side vil man ha rett til å trekke fram de momentene som taler til sin fordel i en ansettelsessituasjon. Opplysningsplikten må derfor først og fremst være avhengig om informasjonen gjelder spørsmål og faglige kvalifikasjoner og arbeidserfaring som kan ha direkte betydning for arbeidssøker egnethet for den aktuelle stillingen. Dersom arbeidssøker hadde holdt tilbake opplysninger som han måtte forstå var vesentlige for arbeidsgiver, og tilbakeholdelsen etter en helhetsvurdering var klart illojal fra arbeidssøkers side, kan det foreligge grunnlag for oppsigelse grunnet manglende pålitelighet.   I denne saken kom Høyesterett frem til at oppsigelsen av arbeidstaker var ugyldig. Selv om det ble lagt til grunn at terskelen for oppsigelse under prøvetid er noe, ikke helt ubetydelig, lavere enn det som ellers gjelder, mente Høyesterett at arbeidssøker ikke hadde plikt til å opplyse om det tidligere arbeidsforholdet og konflikten der. Det ble også vektlagt at det ikke var noe å utsette på arbeidsprestasjoner og pålitelighet i det nye arbeidsforholdet, og det var ikke tilstrekkelig å begrunne oppsigelsen med at han hadde gitt villedende opplysninger om hva han hadde gjort de to siste årene.   Dommen kan leses i sin helhet her. (Obs krever abonnement)   Har du spørsmål knyttet til arbeidsrettslige problemstillinger? Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Les mer

Vi søker ny advokat/advokatfullmektig

TP Advokatfirma DA er et veletablert advokatfirma med kontor i Sandnes og Klepp. Vi har nå behov for en ny advokat/advokatfullmektig til kontoret i Sandnes. Vi yter tjenester til næringslivet og privatpersoner innenfor flere sentrale rettsområder. Vi tilbyr rådgivning, bistår i forliksforhandlinger og prosederer i tvister for domstolene på alle nivåer. Vi er opptatt av et faglig og etisk høyt nivå. Det er viktig at du er selvstendig og har gjennomføringsevne, men samtidig er sosial og en lagspiller. Vi tilbyr varierte arbeidsoppgaver og god tilgang til prosedyre. Det legges opp til fleksibilitet med mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag. Advokater/advokatfullmektiger og bedriftsjurister er alle velkomne til å søke. Søknadsfrist er 27.05.2021 og søknader vurderes fortløpende. Henvendelser om stillingen rettes til advokat Andreas H. Westlye, mob. 909 99 049 Søknad med CV, vitnemål og karakterutskrift bes sendt andreas@tpa.no.    

Les mer

Vi gratulerer Karoline Tveit med advokatbevilling

Karoline Tveit har fått advokatbevilling. Hun er sikkert lett å kjenne igjen fra våre populære #TPtips i sosiale medier. I tiden Karoline har arbeidet her har hun opparbeidet seg god kompetanse innen blant annet fast eiendom og familie & arv. Hun er klar til å fortsette det gode arbeidet og ta fatt på nye saker. Vi gratulerer Karoline med bevilling!

Les mer

Kjøpt bolig med skjeggkre – hva nå?

Høyesterett avsa nylig en dom der kjøperne av en bolig med skjeggkre ikke fikk prisavslag for hverken risikoen for at skjeggkre kunne komme tilbake, eller for de ulempene kjøperne opplevde under utbedringen. Betyr dommen at kjøpere av bolig med skjeggkre ikke har noen rettigheter?   Skjeggkre kan fremdeles utgjøre en mangel   Det korte svaret på spørsmålet over er nei. Men begrunnelsen er nyansert, og det må gjøres konkrete vurderinger i hver enkelt sak. I den nevnte dommen anså Høyesterett mangelen som rettet, ettersom det var foretatt utbedringsarbeider og på tidspunktet for domsavsigelsen forelå det ikke skjeggkre i boligen. Spørsmålet var derfor om kjøperne kunne godtgjøre at boligen ville få en verdireduksjon som følge av usikkerheten for at skjeggkre kunne komme tilbake. Høyesterett uttalte at kunnskapen til bekjemping av skjeggkre har økt, og at man har nye og effektive utryddelsesmetoder. Kjøperne vant dermed ikke frem med kravet sitt.   Det er likevel slik at selger har en opplysningsplikt, og dersom selger er eller burde har vært kjent med skjeggkre i boligen, må man opplyse om dette ved et eventuelt salg. Selgers opplysningsplikt vil være enda større med endringer i avhendingsloven som snart trer i kraft. Videre vil det også være en kostnad for å bekjempe skjeggkre, som kjøper kan kreve at selger skal dekke. Det kan også tenkes at vurderingene når det gjelder verditapet vil være annerledes for et rekkehus eller leilighet, der det vil være en større risiko for at skjeggkre kommer tilbake med mindre hele bygget saneres.   Kort oppsummert kan man hovedsakelig fremme to krav basert på funn av skjeggkre; prisavslag for saneringskostnader og prisavslag for verditapet skjeggkre utgjør. Som følge av utviklingen i rettspraksis vil verditapet være vanskelig å vinne frem med, da må man i så tilfelle ha svært god og oppdatert dokumentasjon.   Hva kan vi hjelpe deg med?   Vurderingene i denne type saker kan være komplekse, og det kan være en fordel med bistand fra noen med erfaring. Selv om det er høyere terskel for selgers ansvar, må det foretas konkrete vurderinger i den enkelte sak. De fleste har hus-, hytte- eller innboforsikring som dekker store deler av advokatkostnadene i eiendomstvister. Vi undersøker alltid om klienten har forsikring som dekker utgiftene til advokatbistand, og bistår også med å søke om dette.   Har du spørsmål angående dette? Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Les mer

Vi gratulerer Ingrid Øvregård Folkvord med advokatbevilling

Ingrid Øvregård Folkvord har fått advokatbevilling. I tiden Ingrid har arbeidet her har hun opparbeidet seg god kompetanse innen blant annet konkursrett, kontraktsrett og fast eiendom. Vi gratulerer så mye med advokatbevillingen og gleder oss til veien videre.

Les mer
Skal du selge eller kjøpe bolig?

Skal du selge eller kjøpe bolig? Da bør du lese dette!

Endringer i avhendingslova fra 1. januar 2022 I 2019 vedtok Stortinget en rekke endringer i avhendingsloven. Dette er loven som regulerer kjøp og salg av brukt bolig. Samtidig fikk Kommunal og- moderniseringsdepartementet hjemmel til å utforme konkrete forskrifter til loven, og endringene har derfor ikke blitt iverksatt. Forskriften er nå endelig vedtatt, og det innebærer at endringene i avhendingsloven vil tre i kraft fra 1. januar 2022. De nye lovendringer innebærer at kjøpers rettigheter ved kjøp av brukt bolig står sterkere. Hensikten med endringene er imidlertid å gi både kjøper og selger bedre forutberegnelighet i forkant av salgssituasjonen, blant annet i form av strengere krav til innholdet i takstrapporter. Med endringene håper lovgiver å forebygge konflikter i forbindelse med boligsalg. Hva er nytt? I dagens lov er det ikke satt krav til den økonomiske verdien av mangelen. Nå er det imidlertid satt en grense der kjøper må selv dekke mangler til under kr 10 000. Hvis beløpet overstiger grensen, skal kostnadene dekkes av selger. I den nye loven har man også forsøkt å tydeliggjøre hva som er et arealavvik. Det stilles et minstekrav om at arealavviket må overstige 2 %, og være på minst 1 m2 for å kunne kvalifisere som en mangel etter lovens forstand. Den største og mest betydningsfulle endringen er at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen selges «som den er». Dersom selger skal kunne ta et forbehold må dette være konkret og spesifikt. Som en forlengelse av dette stilles det strengere krav til innholdet i tilstandsrapporter, slik at kjøper skal være godt kjent med boligens tilstand før inngåelse av kontrakten. Kjøper har på sin side fremdeles en undersøkelsesplikt, og kan derfor ikke gjøre gjeldende en mangel som kjøper kjente, eller burde kjenne til før inngåelse av kjøpet.   Hva kan vil hjelpe med? TP Advokatfirma kan blant annet bistå med vurdering av mangelskrav, utarbeidelse av reklamasjon, søknad om rettshjelpsdekning, samt rettslig prosess mv. Har du spørsmål knyttet til boligkjøp eller endringene i avhendingsloven? Ta kontakt med oss på nr. 51 97 10 00 eller post@tpa.no

Les mer
Trym Oldeide

Ny advokatfullmektig!

Vi har gleden av å ønske Trym Oldeide velkommen som advokatfullmektig hos oss. Han har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen i 2020, og kommer til oss fra Forbrukertilsynet i Stavanger hvor han jobbet som jurist/ mekler. Trym startet hos oss i oktober og er allerede godt i gang med saker hos oss. Her er mer informasjon, samt kontaktinfo til advokatfullmektig Oldeide.

Les mer

JORDLEIE – til velsignelse og besvær

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå har andel leid jordbruksareal økt markant siden 1969. I 1969 var 15 prosent av Norges jordbruksareal leiejord, mot 46 prosent i 2019.     Samtidig har andel jordbruksarealer samlet sett holdt seg nokså stabilt. Det er antagelig mange grunner til at det har blitt slik, men en hovedforklaring er antagelig at antall aktive gårdsbruk har sunket, samtidig som at jordbruksbedriftene har blitt større. Prisen på leiejorda varierer selvsagt etter hvor i Norge man befinner seg og om jorden er god eller dårlig. Gjennomsnittsprisen per dekar for «god» jord til dyrking av grønnsaker og bær var i 2019 kr 1 020. Når det gjelder leiepriser for jord til gras, korn og potetdyrking troner Rogaland på listen med de høyeste leieprisene.   At jordleieprisene i Rogaland er høye gjenspeiler det vi i TP Advokatfirmaet opplever, nemlig at etterspørselen etter landbruksarealer er stor. Vi kan heller ikke regne med at etterspørselen vil minke den nærmeste tiden hvis de skjerpede kravene til spreieareal for gjødsel blir innført. Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kommer særlig Rogaland dårlig ut med størst mangel på spreieareal. Ved innføring av de foreslåtte innstramninger er det estimert at 891 foretak i Rogaland vil mangle spreieareal i større eller mindre grad. For noen gårdbrukere vil dette medføre at de må redusere antall dyr, noe som vil påvirke inntektene i negativ retning. Et annet alternativ for den enkelte er å leie mer jord.   Bakgrunnen for at vi i TP Advokatfirma engasjerer oss i akkurat dette temaet er at vi ser at det er et behov for juridisk bistand i forbindelse med inngåelse og oppfølgning av forpaktning- og jordleieavtaler. Både forpaktningsloven og jordloven stiller vilkår til leieavtalene. Blant annet skal avtalene være skriftlige, og det er regler om minstetid på henholdsvis fem år for forpaktning og ti år i rene jordleieavtaler. Videre skal avtalene legges fram for de kommunale landbruksmyndighetene.   Hvis du som gårdbruker trenger bistand til slike avtaler, enten du leier ut eller leier jord, er vi behjelpelige med juridisk rådgivning. Ta i så fall kontakt med oss i TP Advokatfirma ved å sende en epost til diana@tpa.no eller ring 95976296.

Les mer
Bruktbilsalg

Er du klar over rettighetene du har ved kjøp av bil fra forhandler?

Ikke alle er klar over hvilke rettigheter man har, hvis man kjøper noe som viser seg å være mangelfullt. Denne artikkelen vil ta utgangspunkt i tilfeller der man har kjøpt bil av forhandler, men mange av prinsippene vil også være gjeldende ved kjøp av andre produkter.     I det følgende vil det gjøres rede for de rettigheter man har som forbruker etter forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven får anvendelse i tilfeller der man som privatperson har kjøpt bil av en næringsdrivende selger.   Reklamasjon og reklamasjonsfrist En reklamasjon er den melding en kjøper sender til en selger om at det foreligger en mangel. Dette bør gjøres skriftlig, med hensyn til bevis. Det bør også klargjøres ovenfor selger at man faktisk ønsker å reklamere på bilen – og ikke bare gir et uttrykk for at man er misfornøyd. Adgangen til å reklamere er ufravikelig etter forbrukerkjøpsloven. Med andre ord kan det ikke avtales dårligere vilkår enn det som følger av denne loven. Det kan være greit å presisere at adgangen til å reklamere skiller seg fra garanti. (Se gjerne artikkel https://www.tpa.no/artikkel/skillelinjer-mellom-garanti-og-forbrukerens-alminnelige-reklamasjon/ for mer informasjon) Forbrukerkjøpsloven opererer med to forskjellige frister som begge må overholdes for at man skal ha et rettmessig krav mot selger. Den absolutte fristen gir en forbruker adgang til å fremme sin reklamasjon i fem år etter at man overtok bilen. Den relative reklamasjonsfristen bestemmer at man må reklamere innen rimelig tid. «Rimelig tid» kan variere fra tilfelle til tilfelle, men fristen skal aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunktet da forbrukeren oppdaget mangelen.   Hva utgjør en mangel? Forbrukerkjøpsloven § 15 stiller flere krav til produktets egenskaper og alminnelig bruk. Utgangspunktet er at produktet har en mangel hvis den ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene som følger av fkjl. § 15 jf. fkjl. § 16. Det foreligger en mangel hvis bilen er i dårligere stand enn det man kan forvente ut ifra selgers lovnader, kontrakt eller salgsannonse. Eksempler på mer åpenbare avvik kan være manglende ekstrautstyr, feil årsmodell eller at bilen har høyere kilometerstand enn det som ble annonsert. Det er likevel ikke alle avvik fra kjøpers forventing som utgjør en mangel. Når det gjelder biler må man skille mellom påregnelige feil som skyldes normal slitasje og/eller manglende vedlikehold, fra det som juridisk sett kan defineres som en mangel. Slitasjeskader kan imidlertid også være mangler,…

Les mer