Landstreffet for russen i Kongeparken er avlyst som følge av koronaviruset. I går sendte arrangøren ut en epost til alle som hadde kjøpt billetter til landstreffet med tilbud om billetter til andre festivaler. Til russens store forundring får ikke russen pengene igjen, og har i tillegg fått en frist på bare 5 dager til å avgjøre hvilket alternativ de velger. Men har arrangøren egentlig rett til å gjøre dette? Rettslig utgangspunkt Et enkelt utgangspunkt er at avtaler skal holdes. I de fleste store forretningskontrakter har man imidlertid klausuler om bortfall av kontrakten dersom det oppstår uforutsette hendelser som er utenfor en parts kontroll, såkalt force majeure eller kontrollansvar. Dersom avtalen eller avtalevilkårene er taus finnes det også generelle ulovfestede regler. En avtale om kjøp av festivalbilletter mellom en forbruker og en næringsdrivende reguleres ikke av noen konkret forbrukerlovgivning, men man ser hen til ulovfestede kontraktsrettslige prinsipper. Arrangøren av landstreffet skriver at koronaepidemien er en ekstraordinær hendelse som ingen kunne forutsett, og at de derfor ikke er ansvarlig for avtalebrudd. Dette kan tolkes som at arrangøren påberoper seg force majeure. Det er imidlertid verdt å merke seg at force majeure i utgangspunktet ikke betyr at realdebitor (den som skal levere en tjeneste) har rett til å ta betalt for en ytelse som ikke kan leveres. Selger/tjenesteyter kan derimot ha rett til å utsette oppfyllelsen, kansellere kontrakten eller fritas for erstatning for annet økonomisk tap overfor motparten. Hva sier avtalen? I en artikkel i Sandnesposten fra 29.mars 2020 kunne man lese følgende: «På Landstreffets eventside på facebook sto det før det store koronautbruddet: «Kjøpte billetter vil kun refunderes dersom arrangementet i sin helhet avlyses». Denne setningen har blitt fjernet i etterkant. Nå står det bare «Vi tar forbehold om endringer i programmet». Arrangøren kan ikke på egenhånd endre betingelsene for en avtale, slik det tilsynelatende kan virke. Endring av avtalen forutsetter som utgangspunkt aksept fra avtaleparten – her russen. Teksten som var inntatt hos arrangøren på avtaletidspunkt taler med tyngde for at det faktisk ble avtalt en refusjonsrett ved avlysning. Hva har russen krav på? Dersom et arrangement kan flyttes og holdes innen rimelig tid, er det ikke sikkert man kan kreve refusjon. I dette tilfellet tilbyr arrangøren billetter til andre arrangementer, eller en reunionfestival neste år kalt «Back Together», men selve landstreffet som årets russ har kjøpt billetter til vil ikke kunne…

Ifølge Statistisk sentralbyrå omkom hele 108 personer på veiene i 2019, mens 565 personer ble hardt skadet. Snittet for de siste 5 årene har ligget på rundt 115/636 per år. At tallene for 2019 er lavere enn gjennomsnittet er oppløftende, men 108/565 er fremdeles for mange. Skaden for de omkomne vil selvsagt være uopprettelig, men for de som er skadet i trafikken, kan erstatning sikre at levestandarden kan opprettholdes også med følgene ulykken kan ha fått.   Har du eller noen du kjenner vært utsatt for en trafikkulykke? Vær klar over, og følg opp rettighetene dine.    Hva kan man ha krav på i erstatning? I utgangspunktet er det det økonomiske tapet man har krav på å få dekket. Tanken er at den som er påført skade, skal stilles økonomisk som om skaden aldri hadde skjedd. Da må man sammenligne situasjonen med og uten skaden. Den økonomiske situasjonen med skaden vil som regel være grei å avklare, men for situasjonen uten skaden, må man se inn i spåkula og vurdere hva som ville vært situasjonen uten ulykken. Det er som regel mest utfordrende. Det økonomiske tapet delers gjerne opp i følgende poster: Inntektstap, påført og fremtidig (ink. fremtidig pensjon) Tap av evne til hjemmearbeid, påført og fremtidig. Merutgifter, påførte og fremtidig (eks. fysioterapeut, transport, advokat). Skatteulempe. I tillegg kan en få dekning for poster som gjelder ikke-økonomisk tap. Det vil først og fremst være såkalt ménerstatning – erstatning for tapt livsutfoldelse. Dette utmåles normalt standardisert, etter en invaliditetstabell. Enkelt forklart er det egentlig en form for taksering av hvilke skader man er påført. For å ha krav på ménerstatning må den skadede ha en varig medisinsk invaliditet på minimum 15 %. En annen form for ikke-økonomisk erstatning som kan være aktuelt, er oppreisningerstatning. For å ha krav på oppreisning, må ansvarlig bilfører, som forårsaket ulykken, har opptrådt grovt uaktsom.   Tidsfrist for å melde skade? Utgangspunktet er at skaden må meldes til selskapet snarest mulig, og senest tre år etter at man fikk, eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om hvem som er ansvarlig og at det foreligger en skade som har ledet til et økonomisk tap og/eller varig medisinsk invaliditet. Overholdes ikke fristen, risikerer man at hele eller deler av tapet går tapt. Selv om det for erstatning etter trafikkulykker gjelder en treårsfrist, betyr ikke det automatisk foreldelse tre år…

Blir man utsatt for en arbeidsulykke, kan man ha krav på erstatning, og eller ytelser både fra arbeidsgivers forsikringsselskap og Nav. Denne uken offentligjorde Statistisk sentralbyrå tall som viser at det ble registrert 3,5 arbeidsulykker per 1000 ansatte i 2019. Av disse var det totalt 33 tilfeller som var fatale med dødelig utfall. Statistikken fra SSB er basert på rapporterte tall, noe som gjør at de reelle tallene for arbeidsulykker nok er høyere. Mange arbeidsgivere og arbeidstakere registrerer ikke alle arbeidsulykker, noe som potensialt kan få alvorlige følger fra eventuelle erstatningskrav.   Erfaringsmessig er det flere som går rundt med umeldte skader etter arbeidsulykker. Noen er ikke klar over hvilke krav man faktisk kan ha, mens andre rett og slett ikke orker å ta opp kampen mot det man ser på som en umulig motstander – forsikringsselskapet. Dermed går dessverre mange glipp av erstatningsutbetaling man har krav på.   Hva er en arbeidsulykke? Som også begrepet arbeidsulykke gir inntrykk av, er det naturlig nok et grunnleggende krav at ulykken har skjedd i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Ellers framgår definisjonen av hva en arbeidsulykke er i Folketrygdloven § 13-3 annet og tredje ledd For det første må ulykken ha skjedd plutselig eller uventet. For det andre må ulykken ha oppstått av en “ytre hending”. Ytre hending vil si at det må være noe utenfor kroppen som forårsaker ulykken. Det skal gjerne ikke mer til enn å ramle i trappen eller falle på glatt føre. Skader som har oppstått ved påkjenning eller belastning over en tidsbegrenset periode, vil også regnes som en arbeidsulykke.   Arbeidsgivers plikt Etter arbeidsmiljøloven § 5-1 skal arbeidsgiver sørge for at alle personskader som oppstår under arbeid, blir registrert. Det samme gjelder sykdom som kan skyldes arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Helt bagatellmessige skader som f.eks. skrubbsår og smårifter er unntatt. Dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet i en arbeidsulykke skal også arbeidsgiver melde skaden til Arbeidstilsynet og til politiet. Hvilke skader som Arbeidstilsynet regner som «alvorlige» fremgår her! I Norge er det lovpålagt for alle arbeidsgivere å ha yrkesskadeforsikring. Har arbeidsgiver ikke tegnet forsikring, vil krav kunne rettes til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Det innebærer at alle arbeidsulykker som inntrer i Norge vil være dekningsberettiget.   Hva kan man ha krav på i erstatning? Når det skjer en arbeidsulykke, kan den skadelidte ha krav på erstatning/ytelser både…

El-sparkesykler har de siste årene blitt mer og mer vanlig i trafikkbildet. Dessverre har dette også medført flere alvorlige ulykker. Regelverket om bruken kan nok sies å være mangelfull og det er nå ute til høring et forslag med endringer som skjerper inn regelverket. Selv om bruken ikke er særlig regulert, er det viktig å merke seg at egen opptreden uansett kan få store konsekvenser. Erstatning kan bli satt ned grunnet skadelidtes medvirkning. Høringsforslag Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet har for tiden ute på høring et forslag om endringer i en rekke forskrifter etter vegtrafikkloven knyttet til små elektriske kjøretøy. Høringsfristen er satt til 10.02.2020. To av endringene som foreslås er (1) å innføre promillegrense på 0,2 for små elektriske kjøretøy og (2) å innføre krav om hjelm for bruk av små elektriske kjøretøy generelt. Forslagene innebærer altså at det kan bli ulovlig å føre el-sparkesykkel uten hjelm eller med promille over 0.2 (samme som bil), og at staten ved overtredelse kan sanksjonere med straff.  Skadelidtes medvirkning Selv om det for øyeblikket ikke er ulovlig, kan både manglende hjelmbruk og promillekjøring potensielt få stor betydning for eventuell erstatningsutmåling. Blir man for eksempel påkjørt av en bil skal skadelidte i utgangspunktet få dekket det økonomiske tapet man er påført som følge av påkjørselen. Tanken er at den som er påført skade, skal stilles økonomisk som om skaden aldri hadde skjedd. I situasjoner hvor skadelidte selv er skyld i ulykken vil det derimot kunne anses urimelig at det skal ytes full erstatning. Derfor er det lovfestet at en skadelidt kan får nedsatt(avkortet) erstatningen som følge av egen medvirkning. Sagt enkelt, er du skyld i ulykken eller skaden, kan du få avkortning i erstatning. Overordnet er det to hovedvilkår for slik avkortning. Skadelidte må ha utvist skyld, og det må være sammenheng (faktisk adekvat årsakssammenheng) mellom skadelidtes handling (eller unnlatelse) og skaden. Hvis begge vilkårene er oppfylt, må det deretter foretas en sammensatt rimelighetsvurdering. Dette fordi avkortningsspørsmålet beror på en såkalt «kan»-vurdering. Manglende hjelmbruk og promillekjøring på el-sparkesykkel er to eksempler på forhold hos skadelidte som kan tenkes å føre til at eventuell erstatning kan bli satt ned, uavhengig av om det er ulovlig eller ei. Vel og merke så lenge det er sammenheng mellom manglende hjelmbruk og/eller promillekjøring og skaden og/eller det økonomiske tapet. Ville derimot situasjonen for skadelidte vært den samme uavhengig av…