Landstreffet for russen i Kongeparken er avlyst som følge av koronaviruset. I går sendte arrangøren ut en epost til alle som hadde kjøpt billetter til landstreffet med tilbud om billetter til andre festivaler. Til russens store forundring får ikke russen pengene igjen, og har i tillegg fått en frist på bare 5 dager til å avgjøre hvilket alternativ de velger. Men har arrangøren egentlig rett til å gjøre dette?

Rettslig utgangspunkt

Et enkelt utgangspunkt er at avtaler skal holdes. I de fleste store forretningskontrakter har man imidlertid klausuler om bortfall av kontrakten dersom det oppstår uforutsette hendelser som er utenfor en parts kontroll, såkalt force majeure eller kontrollansvar. Dersom avtalen eller avtalevilkårene er taus finnes det også generelle ulovfestede regler.

En avtale om kjøp av festivalbilletter mellom en forbruker og en næringsdrivende reguleres ikke av noen konkret forbrukerlovgivning, men man ser hen til ulovfestede kontraktsrettslige prinsipper.
Arrangøren av landstreffet skriver at koronaepidemien er en ekstraordinær hendelse som ingen kunne forutsett, og at de derfor ikke er ansvarlig for avtalebrudd. Dette kan tolkes som at arrangøren påberoper seg force majeure.

Det er imidlertid verdt å merke seg at force majeure i utgangspunktet ikke betyr at realdebitor (den som skal levere en tjeneste) har rett til å ta betalt for en ytelse som ikke kan leveres. Selger/tjenesteyter kan derimot ha rett til å utsette oppfyllelsen, kansellere kontrakten eller fritas for erstatning for annet økonomisk tap overfor motparten.

Hva sier avtalen?

I en artikkel i Sandnesposten fra 29.mars 2020 kunne man lese følgende:
«På Landstreffets eventside på facebook sto det før det store koronautbruddet: «Kjøpte billetter vil kun refunderes dersom arrangementet i sin helhet avlyses». Denne setningen har blitt fjernet i etterkant. Nå står det bare «Vi tar forbehold om endringer i programmet».

Arrangøren kan ikke på egenhånd endre betingelsene for en avtale, slik det tilsynelatende kan virke. Endring av avtalen forutsetter som utgangspunkt aksept fra avtaleparten – her russen. Teksten som var inntatt hos arrangøren på avtaletidspunkt taler med tyngde for at det faktisk ble avtalt en refusjonsrett ved avlysning.

Hva har russen krav på?

Dersom et arrangement kan flyttes og holdes innen rimelig tid, er det ikke sikkert man kan kreve refusjon. I dette tilfellet tilbyr arrangøren billetter til andre arrangementer, eller en reunionfestival neste år kalt «Back Together», men selve landstreffet som årets russ har kjøpt billetter til vil ikke kunne arrangeres som planlagt.

Et russearrangement vil i seg selv være vanskelig å flytte ettersom årets russ åpenbart ikke er russ neste år, og et arrangement som utsettes i ett år vil nok vanskelig regnes for å være innen rimelig tid. I realiteten fremstår dette som en avlysning, og etter min oppfatning er det mye som tyder på at russen har krav på refusjon av billettprisen.

Advokatfullmektig Ingrid Øvregård Folkvord, ingrid@tpa.as, TP Advokatfirma DA