Nye krav til arbeidsavtaler fra 1. juli 2024
Fra 1. juli ble kravene til hva arbeidsavtaler må inneholde utvidet. Dette gjelder i hovedsak for nye arbeidsforhold, men også avtalene for gjeldende arbeidsforhold må oppdateres om ansatte ber om det. Her følger en kort oppsummering av endringene:
- Arbeidsavtale skal være klar senest sju dager etter oppstart av ansettelsesforholdet.
- Hvis arbeidstaker ber om det (i gjeldende arbeidsforhold), skal arbeidsgiver innen to måneder endre og supplere den eksisterende arbeidsavtalen i tråd med lovendringene.
- Hvis arbeidstaker ikke har fast arbeidssted skal avtalen opplyse om at arbeidstakeren kan arbeide på forskjellige steder eller fritt bestemme sitt arbeidssted.
- Arbeidsavtalen må i tillegg til opplysninger om arbeidstakerens rett til ferie- og feriepenger, informere om annet fravær som blir betalt av arbeidsgiver.
- Arbeidsgiver må i arbeidsavtalen opplyse om hvordan arbeidsgiver eller arbeidstaker skal gå frem ved opphør av arbeidsforhold. Det må også informeres om oppsigelsesfrister.
- Arbeidsavtalen skal som tidligere inneholde tilstrekkelige opplysninger om lønn tillegg og andre godtgjørelser, men etter endringene må de ulike elementene i lønnen angis særskilt.
- Dersom den daglige eller ukentlige arbeidstiden er varierende, må arbeidsavtalen opplyse om dette. Det må også gis informasjon om ordninger utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid.
- Arbeidsavtalen skal inneholde informasjon om ordninger for vaktendringer, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid og betaling for slikt arbeid.
- Dersom arbeidsgiver tilbyr kompetanseutvikling, skal dette opplyses om i arbeidsavtalen.
- Arbeidsavtalen skal informere om ytelser i regi av arbeidsgiver til sosial trygghet med navn på institusjoner som mottar innbetalinger fra arbeidsgiver i den forbindelse. Det er nok at det henvises til lover, forskrifter eller tariffavtaler.
- I de tilfeller der arbeidsforholdet er av midlertidig art er det viktig at dette opplyses om i arbeidsavtalen. Dersom dette ikke gjøres skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
- Dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om stillingens omfang i arbeidsavtalen, skal arbeidstakers påstand om stillingsomfang legges til grunn, med mindre annet gjøres overveiende sannsynlig.
Er du usikker på om arbeidsavtalene oppfyller de nye kravene? Har du spørsmål, eller ønsker bistand? Ta kontakt med oss i TP Advokatfirma, så hjelper vi deg!
Artikkel er skrevet av
Skillelinjer mellom «garanti» og forbrukerens alminnelige reklamasjon
Reklamasjon og garanti er begreper som ofte brukes om hverandre i dagligtale, mens det kan være store forskjeller juridisk. Det kan være viktig å være klar over noen av disse skillelinjene, både for den som gir og den som er beskyttet av en garanti, eller for den som må forholde seg til de ordinære reklamasjonsregler. Innledning «Garanti» defineres i markedsføringsloven som «enhver forpliktelse som den næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser som gir forbrukeren rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har». I tidligere markedsføringslov var det et lovbestemt forbud mot å gi en garanti om man ikke tilbydde noe utover de alminnelige rettighetene – dette ble imidlertid fjernet ved ny markedsføringslov av 2009. Imidlertid er ovennevnte definisjon lovfestet og gir den konsekvens at en garanti som «bare» viser til allerede lovfestede rettigheter fort kan bli ansett som villedende, og dermed i strid med markedsføringslovens § 7. Så – hva med «bruktbilgaranti», «rustgaranti» mv.? En garanti er i forbrukerkjøpslovens sammenheng noe som skal gi forbrukeren utvidede rettigheter ved kjøp av en ting. Nøyaktig hva som garanteres er i utgangspunktet opp til den som stiller garantien å bestemme – oftest selgeren. For å komme nærmere et svar kan det være greit å først gå innom hva som følger av forbrukerkjøpsloven, slik at man får en oversikt over «rettighetene forbrukeren ellers har». Forbrukerkjøpsloven For en privatkunde som handler hos forhandler/næringsdrivende er de fleste kjøp regulert av bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven. I det videre vil jeg benytte som eksempel det tilfellet at forbrukeren handler bil hos en bruktbilforhandler. Ved en eventuell henvendelse, må forbruker forholde seg til lovbestemte tidsfrister ved reklamasjonen – av relativ og absolutt art. Det følger av forbrukerkjøpslovens § 27 at man må reklamere «innen rimelig tid» som betegnes som den relative tidsfristen. Videre følger det at «fristen for å reklamere aldri [kan] være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen». I tillegg er det lagt opp til en absolutt regel som gir at en «[r]eklamasjon må skje senest to år etter at forbrukeren overtok tingen». Toårsregelen er utgangspunktet for den absolutte fristen, men der hvor tingen er «ment å vare vesentlig lengre» enn dette, vil det gjelde en utvidet frist på 5 år fra man overtok tingen – som vil være det tidspunkt kjøper også overtar…
Les mer
Skal du kjøpe tomt eller bygge på ubebygd eiendom?
Da er det viktig å være klar over hvilke rettigheter som må være sikret før man kan få byggetillatelse. I utgangspunktet er plan- og bygningsloven en ja-lov. Det innebærer at kommunen har plikt til å gi tillatelse dersom det ikke foreligger avslagsgrunn. Tvister mellom private er ikke relevant i plan- og bygningsloven, og naboprotester som går på privatrettslige tvister er dermed i utgangspunktet heller ikke avslagsgrunn. Dette følger direkte av § 21-6, og her fremgår at tvist om kontrakter, avtaler, arveoppgjør, servitutter med videre skal ses bort ifra med mindre det er åpenbart at private rettigheter mangler. Det er noen viktige unntak fra hovedregelen om at kommunen ikke skal legge seg oppi private rettigheter. Dette gjelder infrastruktur som etter plan- og bygningsloven omfatter vannforsyning, avløp og atkomst. For at en tomt kan skilles ut, eller kan få byggetillatelse må disse private rettighetene være på plass. Grunnen til dette er at vei, vann og avløp er viktige interesser for private og samfunnet. Hvilke rettigheter snakker vi om? Rettighetene som må være sikret er rettighet til å føre vannledning over annen manns grunn eller rettighet til å knytte seg til felles ledningsnett rettighet til å føre avløpsledning over annen manns grunn eller rettighet til å knytte seg til felles ledningsnett veirett til privat vei Hva betyr det at rettighetene må være sikret? Rettigheten fremgår av avtale, servitutt, dom eller lignende. Dersom man ikke får tillatelse fra eier av naboeiendommen, må man altså ha noe som kan tvinge eieren til å godta plasseringen tiltakshaver ønsker. Det at rettigheten er sikret betyr at rettigheten må være privatrettslig urokkelig. Det kan ikke være noen tvil om at tiltakshaver har denne rettigheten, og den må kunne tinglyses på eiendommen. Det som kan være tvilsomt er vage avtaler og erklæringer, påstand om hevd, og der vei/vannledning/avløpsledning er regulert inn i planer. Reguleringsplaner stifter ikke private retter. Tinglysing sikrer retten best og er klart urokkelig. Dette er en sterk, offentlig registrert sikkerhet og finnes i grunnboken for naboens eiendom. Om det er tvil f.eks. på grunn av en naboprotest, skal kommunen ha fremlagt dokumentet som er tinglyst. Det er tiltakshaver som skal legge frem dette. Dersom f.eks. en veirett er på plass som følge av at den har «smittet» over på utskilt(e) tomt(er) er det tiltakshaver som må dokumentere hvordan rettigheten har fulgt utskilte parseller. Alternativt må man…
Les mer
Er det smartere å gifte seg enn å være samboer?
I 2017 var det 22 100 par som giftet seg. Av disse parene hadde flesteparten vært samboere først. Ifølge Statistisk sentralbyrå minker antall par som inngår ekteskap. Flere fortsetter i stedet å leve sammen som samboere. Og i 2016 var så mange som 37 % av alle par i aldersgruppen 30-34 år samboere. På samme måte som ektefeller, etablerer samboere ofte et felles liv med felles barn og felles økonomi. De kjøper typisk hus, hytte og bil sammen; store investeringer med vesentlig innvirkning på tilværelsen. Siden det er så vanlig å være samboere er det lett å få det inntrykk at det ikke er forskjeller på å være samboer eller gift, og at begge typer samlivsformer stiller likt i det moderne samfunn. Min erfaring er at mange par ikke oppfatter at det er særlig forskjell mellom å gifte seg og det å være samboere; i hvert fall ikke om man får barn. Men er det egentlig riktig? For er det egentlig smartere å gifte seg enn å forbli samboer? Ekteskap er bedre gjennomregulert enn samboerforhold og vil derfor som hovedregel være den beste samlivsformen når man har felles økonomi eller felles barn. Det er imidlertid fullt mulig å ivareta samboeres interesser på nesten tilsvarende måte, men da må man kompensere for manglende regulering gjennom privatrettslige avtaler. Og slike avtaler må i så fall utarbeides og inngås. Ektepar bygger automatisk felles formue – samboere gjør det ikke De ulike reglene for fordeling av formue ved oppgjør etter samlivsbrudd, utgjør nok den største forskjellen mellom gifte og samboere. Formue som er ervervet under ekteskapet deles i utgangspunktet likt mellom ektefellene når ekteskapet opphører; dvs. at ved opphør behandles formuen som felles (felleseie). Denne hovedregelen medfører at ektefeller er bedre sikret mot å stå igjen med lite eller ingenting dersom man skiller seg. Unntaket er formue som er ervervet før ekteskapet, og arv og gaver man mottar i ekteskapet. Når det gjelder samboere, anses ikke formuen for felles. Hver enkelt samboer bygger opp sin egen formue i parforholdet. Det vil i utgangspunktet medføre at den som har bygget opp mest midler i samboerforholdet, vil komme best ut av et samlivsbrudd økonomisk sett. Den økonomisk svakere part – ofte fordi den har vært mer hjemme med felles barn – er derfor bedre sikret i et ekteskap. Om man er gift eller samboer kan således føre…
Les mer
Ny arvelov – hva betyr den for deg?
Den nye loven om arv og dødsboskifte ble vedtatt av Stortinget i uke 19. De mest oppmerksomme har fått med seg overskrifter i avisene det siste året om hvilke endringer den nye loven kunne føre med seg. Den nye loven bygger i stor grad på de samme prinsippene som gjeldende arvelov og det er ikke mange store endringer som gjøres. På noen områder vil loven likevel gjøre endringer i rettstilstanden. Endringene kan særlig få betydning for deg som har skrevet eller vurderer å skrive et testament. Har du testamentert bort den delen av arven som overstiger pliktdelsarven? Ønsker du å sikre at huset går til din datter? Eller kanskje du vil testamentere mest mulig til din samboer? Da kan det være lurt å snakke med en advokat for å undersøke hvilke muligheter du vil ha etter den nye loven. Slår sammen lover og gjør loven mer tilgjengelig Selv om loven nå er vedtatt vil det ta litt tid før den blir gjeldende. Det er foreløpig uklart når loven skal tre i kraft, men departementet har tidligere hintet om at ikrafttredelse kan skje allerede i løpet av 2020. Den nye loven gjelder for dødsfall som finner sted etter at den trer i kraft. Det er derfor viktig å forholde seg til den gamle loven inntil videre, men det er mulig og lurt å forberede seg og gjøre klar de endringene man ønsker, slik at alt er klart når den nye loven blir gjeldende. Arbeidet med loven har tatt mange år og den nye loven samler reglene om arv og skifte av dødsbo som i dag er regulert i arveloven og skifteloven. Det gjøres også enkelte endringer i andre lover for å sikre sammenheng i lovverket, blant annet ekteskapsloven. I tillegg til å slå sammen lovene gjøres det flere språklige og pedagogiske endringer i lovteksten som skal gjøre lovverket mer tilgjengelig og brukervennlig for både private og profesjonelle aktører. Endring i arvingenes pliktdelsarv – minstearven utgjør nå 15 G Den endringen fra gjeldende rett som har blitt mest omtalt i media er økningen av livsarvingenes pliktdelsarv. Du har kanskje lest at det var foreslått å øke barnas arv til 2,5 millioner kroner. Resultatet i den nye loven blir at pliktdelsarven øker, men den blir ikke så høy som opprinnelig foreslått. Pliktdelsarven er den delen av arvelaters nettoformue som er forbeholdt arvelaters…
Les mer
Ektepakt – skreddersy deres egen formuesordning
Dagens samfunn bærer preg av høye skilsmissetall, og det blir vanligere å gifte seg på ny, samt få flere barnekull og særkullsbarn. Loven legger til grunn den samme formuesordningen i alle ekteskap, til tross for at ingen ekteskap er like. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere om lovens normalordning vil være den beste løsningen i ens eget ekteskap, eller om man skal benytte seg av avtalefriheten og avtale en løsning som i større grad er tilpasset sin konkrete situasjon. Dette må i så fall gjøres i ektepakts form. I det videre vil det blant annet redegjøres for hvilken forskjell det utgjør om man har skrevet ektepakt eller ikke, hva som kan reguleres i en ektepakt, og hva som skal til for at en ektepakt er gyldig. Hva er en ektepakt? En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller, som regulerer formuesforholdet i ekteskapet. Her kan man spesifisere hvem som eier hva, og hvordan fordelingen av formuen skal skje ved ekteskapets opphør. Fordelen med å ha en ektepakt er at det skaper forutsigbarhet ved deling av formuen, og på denne måten kan unødvendige tvister unngås. I tillegg skaper en ektepakt ryddighet i det økonomiske forholdet mellom ektefellene under ekteskapet. Hvordan skjer fordelingen i tilfeller hvor man ikke har skrevet ektepakt? Dersom ektefellene ikke har opprettet en ektepakt, vil formuesforholdet mellom ektefellene ta utgangspunkt i lovens normalordning. Denne ordningen legger til grunn at ektefellenes formue utgjør felleseie. Det vil si at alt eies i fellesskap mellom ektefellene, med like store eierbrøker. På bakgrunn av dette skal verdiene ektefellene har deles likt mellom dem på oppgjørstidspunktet. Det er imidlertid ektefellenes nettoformue som er gjenstand for likedeling. Ektefellenes gjeld skal følgelig trekkes fra i forkant av delingen. Videre kan enkelte av ektefellenes verdier skjevdeles. Dette betyr at verdiene kan kreves holdt utenfor delingen. Verdier som kan skjevdeles er for eksempel det som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått. Her kan det imidlertid oppstå usikkerhet rundt hvorvidt midlene faktisk kan føres tilbake. Det må derfor legges til grunn en bevisvurdering, hvor det resultatet som fremstår mest sannsynlig blir avgjørende. Også enkelte verdier som er ervervet etter at ekteskapet ble inngått kan bli krevd skjevdelt. Dette gjelder verdier som stammer fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. Retten til skjevdeling kan imidlertid falle bort dersom…
Les mer
Den bisarre Rekdal-situasjonen i Kristiansand
«Hvis ikke han er ferdig i Start skal jeg spise mikrofonene her». Ordene tilhører Jesper Mathisen i podcasten Fotballradioen med Jesper og Pål og ble publisert kort tid etter at Start slapp følgende pressemelding: “Start har i dag informert Kjetil Rekdal om at han er fritatt fra sine oppgaver som hovedtrener i klubben som følge av en pågående personalsak” Kjetil Rekdal på sin side parerte nokså umiddelbart med følgende pressemelding: «Jeg har i dag muntlig fått overrakt beskjed om at jeg inntil videre er fratatt alle oppgaver som hovedtrener for IK Start. Beskjeden kom som lyn fra klar himmel, uten noen forutgående prosess, verken skriftlig eller muntlig forvarsel. At det skal eksistere en ”pågående personalsak” har vært ukjent for meg frem til klubben i dag publiserte sin pressemelding.» Muligheten for at Kjetil Rekdal noen dager senere skulle lede Start i kampen mot Aalesund var det nok ikke bare Mathisen som totalt avskrev. Et aktuelt spørsmål er hvilke rettslige mekanismer som da slår inn og som faktisk fører til at det er Kjetil Rekdal som er hovedtrener i kampen mot Aalesund. På tross av at klubben selv åpenbart ønsker en annen løsning. Min kommentar baserer seg på medienes dekning av saken. Jeg tar også forbehold om at jeg heller ikke har sett arbeidskontrakten som regulerer ansettelsesforholdet mellom Start versus Rekdal. Mange spør seg nok om hvordan det kunne ende med at Rekdal likevel ledet laget mot Aalesund? Retten til arbeid? Svaret er i utgangspunktet rimelig enkelt og banalt – det kan forankres i ansettelsen. Rekdal var ansatt som hovedtrener på en midlertidig avtale som utløp ved utgangen av 2020. En midlertidig avtale utløper som utgangspunkt ved det avtalte opphørstidspunktet, men kan fra arbeidsgivers ståsted også avsluttes med tvang under enkelte forutsetninger. Men vi har et sterkt stillingsvern i arbeidslivet – det skal mye til for å gjøre vesentlige endringer. Ved å ansette Rekdal som hovedtrener for Start er det inngått en avtale om at han skal stille sin arbeidskraft til Starts disposisjon frem til og med utløpstidspunkt, mens han på sin side mottar vederlag for den ytelsen, først og fremst i form av lønn. For å få lønn må man møte på jobb. Dette gjelder om du er sykepleier, lærer, advokat eller fotballtrener. Det mange likevel glemmer er at den ansatte ikke bare har en plikt til å møte på jobb,…
Les mer
Innsigelser mot sluttoppstilling
Kravet til «innsigelser mot sluttoppstilling» i punkt 33.2 er oppfylt dersom hovedentreprenøren utvetydig tar standpunkt og bestrider kravene. En normalt forstandig underentreprenør må forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas. Høyesterett avsa nylig dom i sak mellom Skanska Norge AS (Skanska) og HGT AS (tidligere Halvorsen Grave- og Transportservice AS) som gjaldt innsigelser mot sluttoppstilling, Skanska hadde i en utførelsesentreprise. Det sentrale spørsmål i saken var hvilke krav som skal stilles for at det skal foreligge innsigelser mot underentreprenørens sluttoppstilling. Saksforholdet: Skanska inngikk i 2014 avtale med Hordaland Fylkeskommune om oppføring av administrasjonsbygg og verksted for bybanen. Skanska engasjerte i den forbindelse HGT AS til å foreta grunnarbeider. Den aktuelle avtalen var regulert av standardkontraktene for underentrepriser, NS 8415. Etter fullført arbeid oversendte HGT AS sluttfaktura med sluttoppgjør med betalingsfrist på to måneder. Det oppstod tvist om sluttoppgjøret relatert til mengdeavregninger. Skanska fremmet innsigelser innen fristen, men Lagmannsrettens flertall mente at Skanskas innsigelser ikke oppfylte kontraktens krav. Saken for Høyesterett gjaldt forståelsen av uttrykket «innsigelser» i kontraktens punkt 33.2 – om tilbakemeldingen oppfylte kontraktens krav til innsigelser? NS 8415 punkt 33.2 I kontraktens punkt 33.2 annet ledd står det følgende: «Er ikke annet avtalt, skal innsigelser hovedentreprenøren har mot sluttoppstillingen eller krav han har mot underentreprenøren i forbindelse med kontrakten, fremsettes innen betalingsfristen». Følgene av at det ikke fremmes innsigelser innen betalingsfristen (to måneder) er inntatt i avtalens punkt 33.2. tredje ledd: «Innsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere». Hovedentreprenøren må altså fremme sine innsigelser mot underentreprenørens sluttoppstilling innen to måneder. Hvis ikke mister man rett til å påberope innsigelsene (preklusiv frist). Høyesteretts vurdering Ved tolkningen av uttrykket «innsigelser» tok Høyesterett utgangspunkt i at det må foreligge sterke grunner for å fravike det tolkningsalternativet som følger av en naturlig forståelse av ordlyden. Høyesterett presiserer at «innsigelser» innebærer at hovedentreprenøren må bestride underentreprenørens sluttoppstilling innen to-måneders fristen. Dette beskrives med at hovedentreprenøren må utvetydig ta stilling til sluttoppstillingen. Høyesterett drøfter videre hvor detaljert innsigelsene må være. Etter en gjennomgang av ulike relevante forhold legges avgjørende vekt på at det i punkt 33.2 ikke er inntatt noe krav om nærmere forklaring. Særlig fremheves i den forbindelse de store konsekvensene ved at innsigelsene ikke oppfyller kontraktens krav, altså at man taper sitt krav, og at det derfor må vises stor forsiktighet med å legge til grunn for strenge krav…
Les mer
Nye permitteringsregler – tiltak for å redde virksomheter som er rammet av koronakrisen
Den økonomiske situasjonen for det norske næringslivet er kritisk som følge av koronaviruset. En av konsekvensene er at permitteringsvarslene kommer på samlebånd. Alt fra oljesektoren til byggebransjen, fra hotellbransjen til idrettsbransjen er rammet av denne krisen. Nå vil det bli iverksatt nye permitteringsregler som trer i kraft torsdag. Hva er permittering? Ved et midlertidig inntektsbortfall kan arbeidsgiver bruke permittering som et virkemiddel for å forsøke å bedre den økonomiske situasjonen. Permittering innebærer at arbeidsgiver fritas for lønnsplikt i en midlertidig periode, og arbeidstaker fritas for arbeidsplikt i samme periode. Endringer i regler om permittering Som følge av den pågående koronapandemien, og de konsekvenser det får for næringslivet, har Regjeringen foreslått endringer i reglene om permittering. Forslaget skulle behandles på Stortinget torsdag 19. mars. Det kom tidlig frem at Regjeringen ikke hadde flertall på Stortinget for de foreslåtte endringene, men etter forhandlinger har en kommet frem til et forslag som har flertall. Selv om også dette forslaget formelt sett må behandles, kan det som følge av forhandlingene legges til grunn at endringene vil bli vedtatt. Hva er nytt? Tidligere hadde arbeidsgiver en lønnsplikt de 15 første dagene av permitteringsperioden. Regjeringen har nå foreslått endringer i permitteringsreglene for å hjelpe virksomheter i en vanskelig økonomisk situasjon. De foreslåtte endringene er: Arbeidstakere kan permitteres i 20 dager med full lønn Arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 15 til 2 dager, og staten dekker full lønn fra dag 3 til og med dag 20 Ventedager (karenstiden) for dagpenger er fjernet. Denne var tidligere 3 dager. Dagpengegrunnlaget økes til 80 % av tidligere lønn opp til 3G (1G= 99.858 kr i året, 8322 pr. mnd.), og 62,4 prosent av grunnlaget over 3G opp til 6G Reglene skal iverksettes for å gi virksomhetene bedre likviditet for en periode, og på denne måten bidra til å forhindre oppsigelser av de ansatte. Varsel om permittering Permitteringsvarsel skal som hovedregel gis til de ansatte 14 dager i forveien. Ved uforutsette hendelser kan et slikt varsel gis med bare to dagers varsel. Bortfall av inntekt som følge av koronaviruset kan for noen være en uforutsett hendelse, men ikke i alle tilfeller. Hver virksomhet må foreta en konkret vurdering av sin økonomiske situasjon, og finne ut om det er nødvendig å iverksette permittering umiddelbart. Kjernen i vurderingen er om virksomhetens inntektsbortfall var uforutsett eller ikke. Dette er avgjørende for når permitteringsvarselet skal gis. …
Les mer
TVILSOMT Å FORSKJELLSBEHANDLE – LOVLIG JURIDISK
Mars og april er normalt måneder hvor fotballsupporterne vekkes fra dvale, og teller ned til seriestart. I år er situasjonen helt annerledes, hvor nyhetene istedenfor handler om forbud mot avvikling av fotballkamp og trening, samt utsatt seriestart. Følgene for fotballklubbene, som for resten av verden, er store, med den følge at flere klubber har gått til permitteringer. Mange fotballklubber i Norge har på grunn av korona-situasjonen valgt å permittere spillere, det er forståelig, men til manges undring har enkelte klubber, heriblant Haugesund, permittert bare deler av spillerstallen. Den 17. mars ble det også avholdt et møte mellom ulike aktører innen toppfotballen (NISO, Norsk toppfotball, Toppfotball Kvinner, Divisjonsforeningen, NFF). Partene ble i den forbindelse enige om følgende: At permitteringsgrunnlaget består så lenge Helsedirektoratets vedtak opprettholdes, eventuelt forlenges på samme betingelser som i dag. Det oppfordres til å vise særlig hensyn til spillere som ikke tilfredsstiller kravene til å motta dagpenger, eller får disse avkortet og så fremt det lar seg gjøre søke å sikre et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for disse spillerne. At en klubb kan legge vekt på å beholde nøkkelpersonell – herunder spillere av betydelig verdi for klubben – i vurderingen av hvilke spillere som skal permitteres, forutsatt at klubben har gjort saklige og samvittighetsfulle individuelle vurderinger av de enkelte spillerne Spillernes eget fagforbund aksepterte, til flere røsters forundring, en løsning hvor enkelte spillere ble spart fra permittering. Heriblant egne medlemmer som Mikael Karlsen I Ranheim og Christian Gauseth i Mjøndalen. Det er fullt forståelig at fotballspillere kan reagere på at det foretas en utvelgelse i spillergruppen. Lagidretten fotball er nettopp tuftet på at man som lag skal dra i samme retning. En for alle, alle for en. I en fotballklubb vurderes i realiteten spillerne etter hvor viktige de er hver uke under sesong. Noen spillere starter hver kamp, mens andre henvises til innbytterbenken eller tribunen. Det er en del av å være en del av et lag. Men tanken er nettopp at spillere som ikke spiller, også er viktige brikker i et lag. At klubbene derimot foretar en utvelgelse av hvilke spillere som er mer viktige enn andre i en slik sitasjon som man er i nå, kan derimot være verre å svelge. En ting er hva slik forskjellsbehandling betyr for dynamikken og samholdet i en spillergruppe. For ikke å nevne hva det vil bety for graden av lojalitet de permitterte spillerne vil…
Les mer